Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD)
PMDD er den alvorligste formen for premenstruelle plager. Den rammer 2–5 % av kvinner, men mange venter i årevis på riktig diagnose.
Hva er PMDD?
PMDD (premenstruell dysforisk lidelse) er den alvorligste formen for premenstruelle plager. Den gir psykiske og fysiske symptomer i tiden mellom eggløsning og menstruasjon, og symptomene går over kort tid etter at mensen starter.
Ved PMDD er de psykiske symptomene så sterke at de går kraftig ut over jobb, skole, relasjoner eller daglige gjøremål. Norsk gynekologisk forening sammenligner funksjonstapet med det man ser ved alvorlig depresjon eller generalisert angstlidelse.
PMDD er ikke «bare PMS». Det er en anerkjent diagnose i de internasjonale diagnosesystemene DSM-5 og ICD-11. Det finnes behandling som har vist effekt.
DSM-5 plasserer PMDD blant de depressive lidelsene. ICD-11 fra 2019 plasserer diagnosen i det gynekologiske kapittelet (Tiranini og Nappi 2022). Plasseringen gjenspeiler at PMDD ligger i skjæringspunktet mellom gynekologi og psykiatri.
I Norge brukes fortsatt diagnosesystemet ICD-10, og PMDD har ingen egen diagnosekode her (Tidsskrift for Den norske legeforening 2026).
Hvor mange har PMDD?
Rundt 2–5 % av kvinner i fertil alder har PMDD, ifølge Norsk gynekologisk forening. Mildere premenstruelle plager (PMS) er mye vanligere og rammer anslagsvis 20–30 %.
Den første internasjonale metaanalysen av forekomst fant 3,2 % når diagnosen var bekreftet med daglig symptomregistrering, og 7,7 % når den bare bygde på tilbakeblikk. Forskjellen viser hvorfor det er viktig å kartlegge symptomene over flere sykluser (Reilly m.fl. 2024).
Symptomene kan starte når som helst etter første menstruasjon, men debuterer oftest i 20-årene. Uten behandling varer plagene som regel frem til overgangsalderen (Norsk gynekologisk forening).
Mange opplever at plagene blir sterkere med alderen (RELIS). Se også avsnittet om perimenopausen under «PMDD i ulike livsfaser».
Symptomer
Symptomene kommer etter eggløsning, vanligvis 1–2 uker før mensen, og går over i løpet av de første dagene etter at mensen har startet. Etterpå følger en periode uten symptomer frem til neste eggløsning. Mønsteret gjentar seg i de fleste sykluser (eMetodebok).
Psykiske symptomer
- Nedstemthet, håpløshet eller tristhet
- Tydelig irritabilitet eller sinne, ofte med flere konflikter enn ellers
- Angst, indre uro eller ubegrunnet skyldfølelse
- Brå og kraftige humørsvingninger, for eksempel plutselig gråt eller økt følsomhet for avvisning
- Mindre interesse for ting man vanligvis liker
- Konsentrasjonsvansker og hjernetåke
- Følelse av å miste kontrollen eller bli overveldet
- Tanker om døden
Fysiske symptomer
- Utmattelse og lite energi
- Endret søvn: søvnløshet eller økt søvnbehov
- Endret matlyst eller sug etter bestemt mat
- Ømme bryster, oppblåsthet og væskeansamling
- Hodepine, muskel- eller leddsmerter
- Forstoppelse eller diare
Symptomene ligner på dem man ser ved depresjon og angst, men ved PMDD er symptomene sykliske.
Forskjellen på PMS og PMDD
PMS og PMDD følger det samme mønsteret i syklusen. Forskjellen ligger i hvor mange symptomer man har, hvilke typer, og hvor mye de går ut over funksjonen. Beskrivelsen under bygger på veilederen fra Norsk gynekologisk forening.
PMS
- Minst ett symptom, psykisk, fysisk eller begge deler.
- Symptomene gir nedsatt funksjon eller livskvalitet.
PMDD
- Minst fem symptomer, hvorav ett av dem er et kjernesymptom: kraftige humørsvingninger, irritabilitet, nedstemthet eller angst.
- Symptomene gir store problemer med å fungere i hverdagen.
Selvmordstanker ved PMDD
Kvinner med PMDD har høyere risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk enn andre. En metaanalyse fant nesten sju ganger høyere risiko for selvmordsforsøk og nesten fire ganger høyere risiko for selvmordstanker. Mange av studiene bygde på foreløpige diagnoser, så tallene er usikre, men flere studier peker i samme retning, og risikoen må tas på alvor (Prasad m.fl. 2021).
Tankene kan komme selv om man har det bra resten av måneden. At de følger syklusen, gjør dem ikke mindre alvorlige. Ikke vent til mensen kommer med å søke hjelp.
Hvis du har tanker om å ta ditt eget liv
- Ved akutt fare: ring 113
- Legevakt: ring 116 117
- Mental Helses hjelpetelefon: ring 116 123. Den er gratis og åpen hele døgnet
- Snakk med fastlegen, og fortell at tankene følger syklusen din
Har du gjentatte tanker før mensen, kan det hjelpe å lage en plan sammen med lege eller behandler for hva du gjør i de vanskeligste dagene.
Årsaker
Forskning tyder på at PMDD ikke skyldes unormale hormonnivåer. Ifølge den norske veilederen utløses symptomene trolig av økt følsomhet for de normale svingningene i østrogen og progesteron, sammen med endringer i hjernens serotonin- og GABA-systemer. Hvorfor noen reagerer på svingningene og andre ikke, vet man fortsatt ikke (Norsk gynekologisk forening).
Det forskningen viser
- Symptomene utløses av hormonsvingninger. Når eggstokkfunksjonen ble slått av med medisin, forsvant symptomene. Når østrogen eller progesteron ble tilført igjen, kom symptomene tilbake hos kvinner med PMDD, men ikke hos kvinner uten PMDD (Schmidt m.fl. 1998).
- Det er endringen som utløser, ikke nivået. En oppfølgingsstudie viste at symptomene avtok når hormonnivåene ble holdt stabile over tid (Schmidt m.fl. 2017).
- Det finnes forskjeller på cellenivå. Celler fra kvinner med PMDD reagerte annerledes på kjønnshormoner enn celler fra kvinner uten PMDD. Studien er gjort på blodceller, så funnet må bekreftes (Dubey m.fl. 2017).
- Å blokkere progesteronvirkningen hjelper. I en skandinavisk studie ble halvparten av deltakerne som fikk et legemiddel som demper virkningen av progesteron, symptomfrie, mot 21 % i placebogruppen. Legemidlet er av sikkerhetsgrunner ikke aktuelt som behandling, se «Ny forskning» (Comasco m.fl. 2021).
En ledende hypotese er at hjernen reagerer annerledes på allopregnanolon, et stoff kroppen lager av progesteron og som virker på GABA-systemet. Også serotoninsystemet ser ut til å spille en rolle. Studier tyder på at PMDD er arvelig, men hvilke gener som er involvert, er ikke kartlagt (Hantsoo og Payne 2023).
PMDD skyldes ikke svakhet, dårlig mestring eller livsstil. Stress og lite søvn kan likevel gjøre symptomene tyngre å bære.
PMDD og andre psykiske lidelser
Mange kvinner med PMDD har også depresjon eller en annen stemningslidelse. En metaanalyse av PMDD og alvorlig PMS fant at 42–49 % også hadde en stemningslidelse i løpet av livet. Andelen var minst like høy når PMDD var bekreftet med daglig registrering (Bengi m.fl. 2025).
Studiene som viser hormonsensitiviteten, har likevel utelukket deltakere med andre psykiske lidelser. Det taler mot at funnene skyldes depresjon eller angst. Studiene er imidlertid små, med rundt 10–20 kvinner med PMDD hver, og kommer i stor grad fra én forskningsgruppe (Schmidt m.fl. 2017).
PMDD forekommer også ofte sammen med andre psykiske og fysiske helseplager. Legen bør derfor se etter tilleggslidelser når PMDD utredes.
PMDD og ADHD
Flere studier tyder på en sammenheng mellom PMDD og ADHD. En stor norsk studie med 56 725 kvinner fant at premenstruelle plager deler genetisk sårbarhet med flere psykiske lidelser, blant annet ADHD (Jaholkowski m.fl. 2023).
Kvinner med ADHD ser også ut til å ha mer premenstruelle plager enn andre, men studiene bygger så langt på diagnoser som ikke er bekreftet med daglig registrering (Dorani m.fl. 2021). ADHD-symptomer kan dessuten bli verre før mensen uten at det er PMDD. Se avsnittet «PMDD eller forverring av en annen lidelse?» under Utredning og diagnose.
Utredning og diagnose
Det finnes ingen blodprøve som kan påvise PMDD. Diagnosen stilles ved at pasienten registrerer symptomene sine hver dag i minst to, helst tre sykluser, slik at legen kan se om de følger syklusen (eMetodebok).
Det anbefalte verktøyet er DRSP (Daily Record of Severity of Problems), et validert skjema med 17 vanlige symptomer. Veilederen fra Norsk gynekologisk forening har en norsk versjon.
Diagnosekriterier for PMDD
- Minst fem symptomer i uken før mensen, i de fleste sykluser det siste året. Symptomene bedres i løpet av få dager etter mensstart og er borte eller nesten borte uken etter.
- Minst ett av symptomene er et kjernesymptom: kraftige humørsvingninger, irritabilitet eller sinne, nedstemthet eller håpløshet, eller angst og indre uro.
- Symptomene gir betydelig plage eller går ut over jobb, skole, sosialt liv eller relasjoner.
- Plagene er ikke bare en forverring av en annen lidelse, som depresjon eller angst.
- Mønsteret er bekreftet med daglig registrering over minst to sykluser.
Kriteriene følger diagnosesystemet DSM-5, slik de er gjengitt i de amerikanske retningslinjene (ACOG 2023).
Andre årsaker må utelukkes
Legen kan ta blodprøver for å utelukke for eksempel lavt stoffskifte eller jernmangel. I en samtale vil legen også vurdere om symptomene heller kan skyldes depresjon, angst eller en annen lidelse som forverres før mensen. Ved slike lidelser er det symptomer også i resten av syklusen (Norsk gynekologisk forening).
PMDD eller forverring av en annen lidelse?
Mange lidelser kan bli verre i dagene før mensen, for eksempel depresjon, angst, ADHD og migrene. Dette kalles premenstruell forverring (PME). Ved PME er symptomene til stede også resten av syklusen, mens PMDD gir en periode uten symptomer etter mensen. Man kan ha begge deler samtidig (IAPMD).
Skillet er viktig, fordi behandling som virker ved PMDD, ofte har mindre effekt ved PME. Daglig symptomregistrering over minst to sykluser er den beste måten å skille dem på (Kuehner og Nayman 2021).
Lang vei til diagnose
I en internasjonal spørreundersøkelse blant personer med PMDD tok det i gjennomsnitt tolv år å få riktig diagnose, og mange hadde vært hos fem til sju ulike behandlere (IAPMD). Tallene bygger på selvrapportering fra personer som har søkt seg til en pasientorganisasjon, og kan derfor være høyere enn for alle med PMDD. De tyder likevel på at PMDD ofte blir oversett eller forvekslet med depresjon, angst eller bipolar lidelse.
Kartlegg symptomene med Guri
Vi i PMDD Norge har utviklet appen Guri, som bygger på DRSP-skjemaet. Den er gratis og lager en rapport pasienten kan ta med til fastlegen eller gynekologen.
Behandling
PMDD kan behandles, og mange har best effekt av en kombinasjon av tiltak. Valget avhenger av hvor alvorlige symptomene er, om pasienten trenger prevensjon, og om det finnes andre diagnoser (ACOG 2023).
SSRI (antidepressiva)
SSRI er førstevalget blant legemidler, både i veilederen fra Norsk gynekologisk forening og i amerikanske retningslinjer. Ved PMDD kommer effekten etter noen få dager, mens det ved depresjon tar noen uker. Derfor kan medisinen tas hele tiden eller bare i tiden mellom eggløsning og mens.
Omtrent 15 % får bivirkninger av SSRI, og bivirkninger er den vanligste grunnen til at behandlingen avsluttes. Å ta medisinen bare i perioden før mensen kan gi færre bivirkninger. I 2024 hadde ingen SSRI PMDD som godkjent bruksområde i Norge (RELIS).
Vanlige bivirkninger er kvalme, særlig i starten, og nedsatt sexlyst (Norsk legemiddelhåndbok).
P-piller
P-piller med drospirenon har vist effekt hos en del. Ifølge NHI anbefales de brukt uten pillefri periode ved PMS og PMDD, eventuelt med en kort pause på 4–5 dager. Personer med økt risiko for blodpropp bør ikke bruke denne behandlingen. Amerikanske retningslinjer påpeker at p-piller ikke alltid hjelper mot humørsvingninger og nedstemthet.
Gestagener og hormonspiral
Den norske veilederen fra 2026 omtaler også gestagener, det vil si progesteronlignende hormoner, som tabletter og som hormonspiral med 52 mg levonorgestrel (Norsk gynekologisk forening).
Britiske retningslinjer påpeker at det ikke finnes dokumentasjon for å bruke hormonspiral alene mot PMS, og at gestagener kan gi PMS-lignende bivirkninger, særlig i starten. Hormonspiralen brukes ellers for å beskytte livmorslimhinnen når PMS behandles med østrogen (RCOG 2017).
Mot fysiske symptomer
Det vanndrivende legemiddelet spironolakton kan lindre ømme bryster og oppblåsthet (NHI).
Reseptfrie smertestillende som ibuprofen og naproksen kan hjelpe mot hodepine, menstruasjonssmerter og ømme bryster (Helsenorge). SSRI er også vist å å hjelpe mot fysiske premenstruelle plager som ømme bryster og oppblåsthet.
Samtaleterapi, livsstil og kosttilskudd
Kognitiv atferdsterapi (KAT) kan gi verktøy for å håndtere tankemønstre og stress i de vanskelige dagene. I én studie var KAT like effektivt som fluoksetin, med noe bedre langstidseffekt, men forskningen på hvilke psykologiske behandlinger som virker ved PMDD, er fortsatt begrenset (RELIS).
Ifølge en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening gir KAT trolig den mest varige bedringen av de psykiske plagene, men tilgangen i det offentlige er minimal. Ved revisjonen av den norske veilederen ble det derfor foreslått å fjerne KAT som anbefalt behandling (Tidsskriftet 2026).
Regelmessig fysisk aktivitet anbefales også, men dokumentasjonen er svakere (ACOG 2023).
Veilederen fra Norsk gynekologisk forening nevner også vitamin B6 og magnesium. Høye doser B6 over tid kan gi nerveskader.
Dokumentasjonen for kosttilskudd og naturmidler er av lav kvalitet, og de er mest aktuelle ved milde plager (RELIS).
Når annen behandling ikke hjelper
Ved alvorlig PMDD kan gynekolog vurdere GnRH-agonister. Disse legemidlene slår av eggstokkfunksjonen midlertidig og har god effekt, men på grunn av bivirkningene brukes de først når p-piller og SSRI er forsøkt (RELIS).
GnRH-agonister gir plager som ligner overgangsalderen, som hetetokter og søvnproblemer, og kan gi bentap ved bruk over tid (Sagsveen m.fl. 2003).
Derfor kombineres de ofte med lave doser østrogen og progesteron, såkalt tilleggsbehandling eller «add-back». En metaanalyse fant at tilleggsbehandlingen ikke svekker effekten på premenstruelle symptomer (Wyatt m.fl. 2004).
Den norske veilederen anbefaler at tilleggsbehandlingen gis kontinuerlig og ikke syklisk, fordi syklisk tilleggsbehandling kan svekke effekten (Norsk gynekologisk forening).
Ifølge den norske veilederen fra 2026 kan fjerning av eggstokkene, eventuelt sammen med livmoren, være aktuelt ved alvorlige plager som ikke har svart på noen annen behandling (Norsk gynekologisk forening).
Amerikanske retningslinjer har en lignende anbefaling for voksne, etter grundig informasjon om risikoen (ACOG 2023).
Ny forskning
Legemidler som påvirker progesteron eller allopregnanolon er under utprøving. Ulipristalacetat ga lovende resultater i én studie (Comasco m.fl. 2021).
Ulipristalacetat er likevel ikke aktuelt som behandling for PMDD i dag. I 2020 begrenset Det europeiske legemiddelbyrået bruken av ulipristalacetat 5 mg sterkt, etter tilfeller av alvorlig leverskade (EMA).
PMDD i ulike livsfaser
Ungdom
PMDD kan starte allerede i tenårene. De amerikanske retningslinjene gjelder også for ungdom, men GnRH-agonister anbefales ikke, fordi det mangler dokumentasjon på effekt i denne aldersgruppen (ACOG 2023).
Graviditet og etter fødsel
Under graviditet er det ingen menstruasjonssyklus, og de syklusbundne PMDD-symptomene uteblir. En svensk registerstudie av 1,8 millioner svangerskap fant likevel en sammenheng begge veier. Kvinner med premenstruelle lidelser hadde økt risiko for depresjon under svangerskapet og etter fødselen, og kvinner som hadde hatt slik depresjon, hadde økt risiko for premenstruelle lidelser senere. Dette bør fanges opp i svangerskapsomsorgen (Yang m.fl. 2024).
Perimenopausen
Tidligere PMDD regnes som en risikofaktor for depresjon i perimenopausen, årene før overgangsalderen, da hormonnivåene svinger kraftig (Yap m.fl. 2021).
Kilder
Norske retningslinjer og fagkilder
- Helsenorge. Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD).
- Helsenorge. Premenstruelt syndrom (PMS).
- Johansen N., Amundsen K. og Hope K.Ø. (2026). Premenstruell tensjonssyndrom – PMS. Veileder i gynekologi, Norsk gynekologisk forening.
- eMetodebok. PMS og PMDD.
- NHI. Premenstruelt tensjonssyndrom (PMS og PMDD).
- Norsk legemiddelhåndbok. Antidepressiver.
- RELIS (2024). Behandling av premenstruelle lidelser (PMS og PMDD).
- RELIS. Behandling av premenstruell dysforisk lidelse. Spørsmål og svar.
- Tidsskrift for Den norske legeforening (2026). Kvinner med alvorlige psykiske plager hver måned. Invitert kommentar.
Internasjonale retningslinjer
- ACOG (2023). Management of Premenstrual Disorders: ACOG Clinical Practice Guideline No. 7. Obstetrics & Gynecology, 142(6), 1516–1533.
- EMA (2020). Ulipristal acetate 5mg medicinal products – referral. European Medicines Agency.
- IAPMD. Facts & Figures. International Association for Premenstrual Disorders.
- IAPMD. What is PME? International Association for Premenstrual Disorders.
- RCOG (2017). Management of Premenstrual Syndrome: Green-top Guideline No. 48. BJOG, 124(3), e73–e105.
Forskning
- Bengi D. m.fl. (2025). A systematic review and meta-analysis on the comorbidity of premenstrual dysphoric disorder or premenstrual syndrome with mood disorders. British Journal of Psychiatry, 229(3), 314–327.
- Comasco E. m.fl. (2021). Ulipristal acetate for treatment of premenstrual dysphoric disorder: a proof-of-concept randomized controlled trial. American Journal of Psychiatry, 178(3), 256–265.
- Dorani F. m.fl. (2021). Prevalence of hormone-related mood disorder symptoms in women with ADHD. Journal of Psychiatric Research, 133, 10–15.
- Dubey N. m.fl. (2017). The ESC/E(Z) complex, an effector of response to ovarian steroids, manifests an intrinsic difference in cells from women with premenstrual dysphoric disorder. Molecular Psychiatry, 22(8), 1172–1184.
- Hantsoo L. og Payne J.L. (2023). Towards understanding the biology of premenstrual dysphoric disorder: from genes to GABA. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 149, 105168.
- Jaholkowski P. m.fl. (2023). Associations between symptoms of premenstrual disorders and polygenic liability for major psychiatric disorders. JAMA Psychiatry, 80(7), 738–742.
- Kuehner C. og Nayman S. (2021). Premenstrual exacerbations of mood disorders: findings and knowledge gaps. Current Psychiatry Reports, 23(11), 78.
- Prasad D. m.fl. (2021). Suicidal risk in women with premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder: a systematic review and meta-analysis. Journal of Women’s Health, 30(12), 1693–1707.
- Reilly T.J. m.fl. (2024). The prevalence of premenstrual dysphoric disorder: systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 349, 534–540.
- Sagsveen M. m.fl. (2003). Gonadotrophin-releasing hormone analogues for endometriosis: bone mineral density. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2003(4), CD001297.
- Schmidt P.J. m.fl. (1998). Differential behavioral effects of gonadal steroids in women with and in those without premenstrual syndrome. New England Journal of Medicine, 338(4), 209–216.
- Schmidt P.J. m.fl. (2017). Premenstrual dysphoric disorder symptoms following ovarian suppression: triggered by change in ovarian steroid levels but not continuous stable levels. American Journal of Psychiatry, 174(10), 980–989.
- Tiranini L. og Nappi R.E. (2022). Recent advances in understanding/management of premenstrual dysphoric disorder/premenstrual syndrome. Faculty Reviews, 11, 11.
- Wyatt K.M. m.fl. (2004). The effectiveness of GnRHa with and without ‘add-back’ therapy in treating premenstrual syndrome: a meta analysis. BJOG, 111(6), 585–593.
- Yang Q. m.fl. (2024). The bidirectional association between premenstrual disorders and perinatal depression: a nationwide register-based study from Sweden. PLOS Medicine, 21(3), e1004363.
- Yap S. m.fl. (2021). Decreased medial prefrontal cortex glutamate levels in perimenopausal women. Frontiers in Psychiatry, 12, 763562.
Faglig gjennomgått av: Kristin Walle. Sist oppdatert: 7.oktober 2026.