Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD)

Forskjellen mellom PMS og PMDD

PMS og PMDD er to tilstander som ofte forveksles på grunn av lignende symptomer, men det som skiller dem er intensiteten av symptomene og i hvilken grad de påvirker livskvaliteten.

PMS er preget av en rekke fysiske og psykiske symptomer som oppstår før menstruasjonen. Disse symptomene kan variere i intensitet og omfang. De vanligste symptomene inkluderer ømme bryster, humørsvingninger, irritabilitet og noen fysiske ubehag. PMS-symptomer er vanligvis mer moderate og kan håndteres med livsstilsendringer eller enklere behandlinger.

PMDD er en mer alvorlig variant av PMS. Det kjennetegnes av ekstremt sterke psykiske symptomer som kan påvirke dagliglivet i betydelig grad. For å få diagnosen PMDD må du ha minst fem symptomer, der minst ett må være følelsesmessig. Symptomene må komme i lutealfasen (tiden mellom eggløsning og menstruasjon) og forsvinne etter menstruasjonens start.

Følelsesmessige symptomer

De primære følelsesmessige symptomene inkluderer intens tristhet eller håpløshet som kan ligne på depresjon, sammen med markant irritabilitet eller sinne som kan føles ukontrollerbar. Mange opplever også sterk angst eller en følelse av å være på kanten, noe som kan manifestere seg som panikklignende tilstander. Plutselige og intense humørsvingninger er også svært vanlig.

Mange mister interessen for aktiviteter de vanligvis liker, opplever konsentrasjonsvansker og mental tåke. En følelse av å miste kontroll eller være overveldende fører ofte til økt konflikt i relasjoner og sosial tilbaketrekking.

Fysiske symptomer

Ekstrem tretthet og energimangel kan være overveldende. Søvnproblemer manifesterer seg enten som søvnløshet eller et ekstra stort behov for søvn. Hodepine eller migrene er vanlig, sammen med brystspenning, oppblåsthet, mageproblemer, muskel- og leddsmerter. Væskeretensjon fører til vektøkning, og mange opplever sterke matcravings, spesielt etter karbohydrater og sukker.

Når symptomene kommer

Symptomene starter typisk 1–2 uker før menstruasjon, i det som kalles lutealfasen. De har som kjennetegn å avta etter blødningsstart, og man vil oppleve en symptomfri periode frem til neste lutealfase. Dette mønsteret gjentar seg hver eneste syklus.

Det er viktig å merke seg at symptomene vanligvis ikke viser seg før menarken (den første menstruasjonen), og har en tendens til å forsvinne under graviditet og etter overgangsalderen.

Hvor kan du få hjelp

Ved akutt fare:

• Ring 113 (medisinsk nødtelefon)

• Kontakt nærmeste legevakt eller akuttmottak

Ved selvmordstanker:

• Ring 116 123 (Mental Helses hjelpelinje – døgnåpen og anonym)

• Snakk med fastlegen din og fortell om det sykliske mønsteret

• Ha en beredskapsplan for lutealfasen hvis du har gjentakende tanker

Den vitenskapelige forklaringen

Tidligere ble det antatt at høy konsentrasjon av kjønnshormonene østrogen og progesteron var hovedansvarlige for PMS og PMDD. Denne teorien har imidlertid blitt utfordret av nyere forskning. PMDD er ikke forårsaket av hormonelle ubalanser. Forskning viser at de som har PMDD har normale hormonnivåer. Problemet ligger i hjernens følsomhet for normale hormonsvingninger.

Det forskning indikerer er at personer med PMDD kan ha en sensitiv reaksjon i hjernen på svingningene i allopregnanolon under lutealfasen av menstruasjonssyklusen. I lutealfasen øker produksjonen av progesteron – et hormon som spiller en viktig rolle i forberedelsen av livmorslimhinnen for en mulig graviditet. Dette hormonets nedbrytningsprodukt, allopregnanolon, er et stoff som påvirker hjernens signalstoffer, spesielt GABA-reseptorer, som er ansvarlige for regulering av humør og følelser.

Det er altså en sensitivitet til hormoner og ikke en hormonell ubalanse som er årsaken til premenstruelle lidelser.

Serotoninsystemet spiller også en sentral rolle. Østrogen og progesteron påvirker både serotoninproduksjon og transport i hjernen. De med PMDD kan ha økt følsomhet for disse svingningene, noe som forklarer hvorfor SSRI-medisiner virker så mye raskere ved PMDD enn ved depresjon.

Risikofaktorer og beskyttende faktorer

Risikofaktorer som øker sannsynligheten for PMDD:

• ADHD – mellom 31 og 45% av de med ADHD har også PMDD

• Tidligere depresjon eller angst

• Trauma og stress som påvirker hjernens stress-responssystem

• Livsstilsfaktorer som røyking, høyt stressnivå og dårlig søvn

Beskyttende faktorer som kan redusere risiko eller symptomer:

• Regelmessig fysisk aktivitet

• God søvnhygiene

• Sunne stressmestringsstrategier

• Støttende sosiale relasjoner

Kartlegging av symptomer

Det første steget er å nøye kartlegge symptomene dine, dette vil du også få beskjed om fra helsepersonell. Hold en dagbok over flere menstruasjonssykluser for å dokumentere når symptomene oppstår, deres varighet og alvorlighetsgrad.

Verktøy for symptomkartlegging:

• DRSP (Daily Record of Severity of Problems) – standardisert skjema som brukes internasjonalt

• Belle-appen – spesialdesignet for PMDD

• Clue eller lignende menstruasjonsapper

• Papirbaserte skjemaer

Det viktigste er å være konsekvent og registrere symptomene daglig over minst to sykluser.

Oppsøk lege eller gynekolog

Dersom symptomene dine er bekymringsfulle, påvirker livskvaliteten din betydelig, eller du mistenker at du kan ha alvorlig PMS eller PMDD, er det viktig å oppsøke en lege eller gynekolog. De vil kunne vurdere symptomene dine, utelukke andre potensielle årsaker, og veilede deg i riktig retning. Ta med symptomkartleggingen din til konsultasjonen – dette gir legen et solid grunnlag for vurdering.

Diagnosekriterier

For å få en formell diagnose, må visse kriterier oppfylles:

• Symptomer skal begynne minst fem dager før menstruasjon

• Symptomer skal avta innen menstruasjonens fjerde dag

• Det skal være en symptomfri uke før eggløsningen

• Symptomer skal vedvare i minst tre sykluser på rad

• Symptomene skal forringe livskvaliteten betydelig – påvirke følelsesmessig velvære, daglige aktiviteter eller sosiale forhold

• Andre årsaker til symptomene må utelukkes

Utredning og differensialdiagnostikk

Legen din kan utføre en grundig utredning for å utelukke andre medisinske tilstander som kan etterligne PMS- eller PMDD-symptomer. Dette kan inkludere blodprøver for å utelukke thyroideaproblemer og mangler på vitamin D, B12 eller jern.

Som del av utredningen må legen utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer. Bipolar lidelse gir humørsvingninger som ikke følger menstruasjonssyklusen. Major depresjon med premenstruell forverring innebærer konstante symptomer som bare forverres før mensen. Generaliserte angstlidelser gir angst som ikke er syklisk.

Husk at hver persons opplevelse av PMS eller PMDD kan variere, og en grundig vurdering av symptomene dine sammen med medisinsk rådgivning vil bidra til å sikre en nøyaktig diagnose og effektiv behandling.

Livsstilsendringer og psykologisk behandling

Livsstilsendringer og psykologisk behandling anbefales ofte som førstelinjebehandling, da de kan ha en positiv effekt på symptomene:

• Søvn: God søvnhygiene med regelmessig søvnrytme og 7–9 timer søvn per natt

• Kosthold: Reduser sukker, koffein og alkohol, mens du øker inntaket av komplekse karbohydrater

• Fysisk aktivitet: Regelmessig trening, spesielt aerob aktivitet, har vist god effekt

• Stressmestring: Meditasjon, mindfulness og avspenningsteknikker kan være nyttig

Kognitiv atferdsterapi (CBT) med hormonell bevissthet kan hjelpe deg med å identifisere og endre negative tankemønstre. Denne terapiformen lærer deg å håndtere symptomer når de oppstår, og kan inkludere syklusbevissthet og planlegging. CBT kan kombineres med medikamentell behandling for best mulig effekt.

Medisinsk behandling

Medisinsk behandling kan være nødvendig for symptomlindring og inkluderer flere alternativer.

Førstevalget for medikamentell behandling er SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) som fluoksetin (Prozac) og sertralin (Zoloft). Disse kan tas kontinuerlig eller kun i lutealfasen, altså de to ukene før mensen. SSRI virker ofte raskere ved PMDD enn ved depresjon – det tar dager i stedet for uker. Lavere doser kan også være effektive ved PMDD.

Hormonelle prevensjonsmidler som p-piller med drospirenon kan bidra til å regulere menstruasjonssyklusen og lindre symptomer. Ved alvorlige tilfeller kan GnRH-agonister brukes, som undertrykker eggløsning helt. Kontinuerlig hormonell prevensjon uten pause eller placebouke kan også hjelpe.

Smertestillende som ibuprofen brukes for smertelindring. Diuretika kan hjelpe mot oppblåsthet og væskeretensjon. Kostholdstilskudd kan bidra til å lindre noen PMDD-symptomer.

Kirurgisk alternativ

Ovariektomi, som er kirurgisk fjerning av eggstokkene, er sjelden og betraktes som en siste utvei. Dette alternativet vurderes bare dersom all annen medikamentell og ikke-medikamentell behandling har mislyktes over lang tid, og symptomene er så invaliderende at de forårsaker selvmordsrisiko eller fullstendig funksjonstap.

Det er viktig å understreke at dette er en irreversibel prosedyre som medfører umiddelbar menopause og krever livslang hormonbehandling.

Det er viktig å huske at behandlingen kan variere fra person til person, og mange finner at en kombinasjon av flere av disse behandlingsmetodene er mest effektiv for å lindre symptomene ved PMS og PMDD.