Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD)

PMDD er en alvorlig form for premenstruelt syndrom (PMS). Sykdommen kjennetegnes av gjentatte, alvorlige psykiske og fysiske symptomer i lutealfasen av menstruasjonssyklusen. Symptomene forsvinner innen få dager etter menstruasjonens start.

PMDD rammer anslagsvis 3–8 % av menstruerende personer og kan ha betydelig negativ innvirkning på livskvalitet, funksjonsevne og psykisk helse.

Symptomer

PMDD innebærer minst fem av følgende symptomer, hvorav ett må være affektivt (emosjonelt). Symptomene oppstår i lutealfasen (ca. siste halvdel av syklusen) og forsvinner etter menstruasjonens start.

Affektive symptomer:

  • Humørsvingninger, plutselige gråteanfall
  • Irritabilitet, sinne eller konfliktsøkende atferd
  • Nedstemthet, håpløshet, lav selvfølelse
  • Angst, uro eller anspenthet

Andre symptomer:

  • Tap av interesse for vanlige aktiviteter
  • Konsentrasjonsvansker
  • Tretthet, energiløshet
  • Søvnvansker (for mye eller for lite søvn)
  • Endringer i appetitt, overspising eller spesifikke matlyster
  • Fysiske plager som brystspenninger, hodepine, leddsmerter, oppblåsthet, vektøkning

Diagnose stilles ifølge DSM-5-kriteriene og bør bekreftes ved daglig symptomregistrering over minst to sykluser

Selvmordstanker

PMDD kan føre til en betydelig psykisk belastning. Mange som rammes opplever suicidale tanker eller impulser i lutealfasen, selv om de føler seg stabile og funksjonelle resten av syklusen. Dette sykliske mønsteret er et viktig diagnostisk kjennetegn.

Forskning viser at personer med PMDD har en markant høyere forekomst av selvmordstanker og selvmordsforsøk enn befolkningen ellers.

Hvis du opplever selvmordstanker, er det viktig å søke hjelp. Snakk med fastlegen, kontakt en psykolog, eller ring hjelpetelefonen på 116 123 (Mental Helse) – døgnåpen og anonym.

Årsaker og risikofaktorer

Årsaken til PMDD er ikke fullstendig kartlagt, men forskning tyder på en økt følsomhet for normale hormonelle svingninger, særlig progesteron og dets nedbrytningsprodukter. Dette fører til nevrobiologiske endringer som påvirker hjernens serotoninsystem. Genetiske, miljømessige og psykologiske faktorer kan også spille inn.

Diagnose og utredning

Diagnostisering krever at symptomene:

  • Oppstår syklisk i lutealfasen
  • Er fraværende i follikkelfasen (før eggløsning)
  • Er så alvorlige at de påvirker daglig funksjon (arbeid, skole, relasjoner)

Verktøy som DRSP (Daily Record of Severity of Problems) brukes ofte for å sikre nøyaktig kartlegging.

Behandling

Det finnes flere behandlingsmuligheter. Valg av behandling baseres på symptomenes alvorlighetsgrad, pasientens ønsker og eventuelle tilleggsdiagnoser (som depresjon eller ADHD):

Ikke-medikamentelle tiltak:

  • Livsstilsendringer (søvn, kosthold, fysisk aktivitet)
  • Kognitiv atferdsterapi (CBT) med hormonell bevissthet

Medikamentell behandling:

  • SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) som fluoksetin eller sertralin – kontinuerlig eller kun i lutealfasen
  • Hormonell behandling, f.eks. p-piller med drospirenon eller GnRH-agonister i alvorlige tilfeller
  • Noen kan få hjelp av kirurgisk behandling (ovariektomi) i sjeldne, behandlingsresistente tilfeller

Rettigheter og støtte

PMDD kan i alvorlige tilfeller gi rett til:

  • Tilrettelegging på arbeidsplass eller skole
  • Sykemelding ved alvorlig funksjonsnedsettelse
  • Oppfølging i spesialisthelsetjenesten (f.eks. gynekolog, psykolog)

Det er avgjørende at personer med PMDD møtes med anerkjennelse og støtte. Dessverre har mange opplevd å ikke bli trodd i møte med helsevesenet.

Les mer: